Ferieparadiset

Florida Keys

En lang rekke med idylliske ferieøyer bundet sammen av broer. En rolig hovedvei på størrelse med veien utover øya der jeg vokste opp, og kort vei til havet uansett hvor man befinner seg. Dette er bildet jeg har hatt av hvordan det er på Florida Keys, og jeg har gledet meg til noen dager i ferieparadiset. For å slippe å betale i dyre dommer for overnatting, har vi valgt et enkelt, men helt greit motell. Det er uansett ikke der vi skal tilbringe dagene. Motellet ligger nær hovedveien, men med kort vei til havet, så da kan ikke bademulighetene være langt unna.

Med denne forforståelsen var det duket for en rekke overraskelser.

Den rolige hovedveien jeg hadde laget meg et bilde av, er i virkeligheten en bred motorvei med flere felt der svære biler dundrer avgårde. At det er kort vei til havet er slett ikke ukorrekt, men jeg hadde ikke tatt med i beregningen at omtrent hver eneste meter av kystlinjen er privatisert. Hus med flotte hager og panoramautsikt er bygget nede ved vannet, og eiendommene er sperret av med gjerder. Jeg kjente skuffelsen bre seg da jeg oppdaget dette i går kveld, etter at vi endelig hadde kommet fram til motellet og kunne rusle en tur i kveldssolen. Bedre ble det ikke da vi bestemte oss for å krysse motorveien og kjøpe is på bensinstasjonen på den andre siden av veien. Vi gikk og gikk, og motløsheten steg mens jeg lurte på hvorfor i all verden vi hadde konkludert med at motellet ville være et greit sted å bo. Da vi endelig fant et sted å krysse veien, hadde vi gått i noe sånt som to kilometer, og måtte naturlig nok gå like langt på den andre siden før vi nådde målet. Tilbake til motellet? Samme vei.

Var det dette som skulle være ferieparadiset?

Løsningen åpenbarte seg for meg etter at vi hadde lagt oss om kvelden.
– Vi leier sykler, sa jeg.
– Hm?
– Vi gikk forbi et sykkelutleiested da vi var ute og gikk. Vi leier sykler!

Og nå, mens jeg suser bortover en av de asfalterte småveiene på den flate øya, tenker jeg at det antakelig var den beste beslutningen vi kunne tatt. Etter litt undersøkelser har vi funnet ut at det skal ligge en offentlig sandstrand tre-fire kilometer unna, og det er dit vi er på vei, på hver vår lilla sykkel med sykkelkurv på styret og et sete som tvinger oss til å sitte rake i ryggen, som i den gamle Brelettreklamen på TV. Vi traller melodien fra reklamen mens håret flagrer og farten gir kjærkommen avkjøling til kroppen i den sterke solvarmen. Det er juni og smellvarmt i sydlige Florida, men heldigvis kjennes det mer luftig her ute på øyene enn i gatene mellom høyhusene i Miami, der luften står stille og man får følelsen av at sandalene smelter fast i asfalten dersom man står stille litt for lenge.

Vi passerer store villaer med frodige hager, romslige garasjer og store, skinnende blanke biler, og tar noen avstikkere inn på små sideveier der husene ligger langs en kanal og har egne brygger hvor båtene ligger fortøyd, og der lysthus er bygget nede ved vannkanten.

Så ligger endelig stranden foran oss. Den er noen hundre meter lang, og heldigvis langt fra full av folk. Opprømte triller vi syklene til den ene enden av stranden. Av med sko og sokker. Havet glitrer mot oss i blå og turkise nyanser, den hvite sanden er myk og varm under fotsålene, og palmene lener seg lett til siden og skaper små flekker av skygge. Syklene parkeres under et palmetre, og det tar ikke lang tid før jeg er i vannet. Det må være minst tjueåtte grader. Lykkelig legger jeg meg på ryggen, slapper av, kjenner solen varme i ansiktet og vet at nå er det bare å nyte hvert eneste minutt. Her kan vi bli værende. Lenge.

Vi fant ferieparadiset til slutt.

Reklamer

En kommentar om “Ferieparadiset

  1. Tilbaketråkk: Ferieparadiset | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s