Naturens nyttårskonsert

Ved foten av vulkanen Arenal

   Den høyre foten min leer taktfast på seg og får gyngestolen til å rugge forsiktig fram og tilbake. Fram og tilbake, fram og tilbake. Ved siden av meg sitter Ingelin på en krakk med ryggen hvilende mot veggen på den vesle, brunmalte trehytta. Selv om den ligger på rekke med flere prikk like hytter, er det ikke et menneske å se. Det føles som vi er helt alene her vi sitter i taushet ute på den lille verandaen, mens klokken tikker mot midnatt. Jeg lener meg avslappet tilbake mens jeg lytter til lydene som omgir oss. Susingen fra biler som kjører forbi borte på veien, lav during fra et bassengaggregat, insekter som spiller og vanndråper som faller tett fra taket på trehytta og fra søkkvåte blader på trærne rundt oss.

Det er mange timer siden dagslyset forlot La Fortuna for siste gang i totusenogfjorten. Dagen har vært lang, på en god måte. Vi forlot hovedstaden San José klokken sju i dag tidlig, og etter en tre timer lang kjøretur gjennom pent og frodig landskap, kom vi til denne lille byen ved foten av vulkanen Arenal. Det er vulkanen som har gitt navn til byen. I 1968 eksploderte det kjegleformede fjellet og slukte omgivelsene på vestsiden, inkludert to landsbyer. Åtti mennesker omkom. Byen på østsiden, El Borio, forble uberørt av naturens vrede, og ble derfor omdøpt til La Fortuna, som betyr den heldige. Etter dette fortsatte glødende lava å flyte nedover fjellsiden helt fram til 2011, til glede og fascinasjon for tilstrømmende turister. Nå er det ikke lenger noe lava å se, men turismen har slått rot i byen og lever videre til tross for mangelen på spektakulære natteforestillinger fra vulkanen.

Selv har jeg ikke en gang sett Arenal. Fjellet har vært innhyllet i skyer helt siden vi kom hit i formiddag, slik det ofte er. Men selv om jeg ikke har sett vulkanen, har jeg sett andre ting. Det første vi gjorde etter å ha lagt igjen bagasjen i resepsjonen ved hyttene, var å vandre gjennom den lille byen, med lave murhus med blikktak, ganske rolige gater og en pent opparbeidet park foran kirken i sentrum. Parken var et hyggelig sted med blomsterbed, busker, trær og perfekt plen, smale gangveier, en paviljong der noen rigget til musikkutstyr og en liten, rund fontene hvor tre barn plasket rundt. Fordi det er nyttårsaften i dag, var parken dessuten full av oppblåsbare lekeapparater for barn, og mange familier hadde samlet seg i denne trivelige oasen i det vesle bysentrumet. Etter å ha spist lunsj, gikk vi til en elv utenfor byen. Ved et lite fossefall, omgitt av skog, var det noen som badet, men selv nøyde jeg meg med å se på at andre hoppet ut fra fjellet og plasket rundt der nede i elven.

Høydepunktet i dag var imidlertid Baldi Hot Springs. Da vi dro dit, hadde nattemørket allerede pakket inn byen, så vi fikk aldri sett stedet i annet enn kunstig lys fra lampene som var plassert rundt omkring på området. Likevel var det ikke vanskelig å skjønne hvor pent det var der – det var fint selv i den dempede kveldsbelysningen. De varme kildene er en del av et femstjerners spahotell, men det er mulig å besøke dem uten å være gjest på hotellet. Og for et herlig sted! Oppetter et skrånende område ligger en mengde små og store bassenger i ulike fasonger, gjemt blant palmer og eksotiske planter med svære blader, og med kunstige fossefall som sildrer ned fra steiner og fjell. Midt i noen av bassengene er det bygget barer der man får kjøpt alt fra vann og ferskpresset juice til øl og paraplydrinker, og det finnes også jacuzzi, steamdusj og vannsklier. Vannet er naturlig oppvarmet av vulkanen Arenal, som vi ville sett dersom det var oppholdsvær og nattemørket ikke visket bort sikten. Bassengene holder ulik temperatur, og vi forflyttet oss til stadig varmere vann. Selv om kvelden var kjølig og det kom noen regnskurer, var det utrolig herlig å duppe i det til tider nesten for varme vannet. Fullstendig avslapping for både kropp og sjel. Vi dro derfra døsige og fornøyde. Virkelig ikke et dumt sted å tilbringe noen timer om kvelden på nyttårsaften.

Badingen gjorde meg skikkelig søvnig, noe jeg kjenner ekstra godt her jeg sitter i gyngestolen utenfor hytta som skal være vårt hjem i to netter. Gyngebevegelsene er søvndyssende. Øyelokkene kjennes tunge, og den brede sengen inne i hytta lokker, men jeg vil ikke krype opp i den ennå. Først må det bli midnatt.

Heldigvis er det ikke lenge igjen nå.

Jeg sitter med øynene lukket en stund, før jeg tvinger dem opp. Betrakter omgivelsene for å unngå at øynene glir igjen på nytt. Foran hytta er det anlagt en liten gressflekk, omgitt av en lav og sirlig frisert hekk i knehøyde. Insekter svirrer rundt utelampen der borte på gresset. En katt kommer smygende rundt et hushjørne og smetter over den svakt opplyste plassen foran hyttene, og på himmelen farer skyer hastig forbi en måne som om få dager vil være full.

Og selv om jeg ikke ser den, vet jeg at et sted i mørket, bak skyene som har skjult den i hele dag, ruver vulkanen Arenal med sin umiskjennelige kjegleform.

– Jeg kjenner jeg nesten er litt susete i hodet av badinga i de kildene, sier jeg.
– Mm, sier Ingelin.

Taushet.

Jeg rugger fremdeles på gyngestolen, kjenner hvor døsig jeg er, nyter roen og fredfullheten. Duringen fra bassengaggregatet har stoppet, ellers er lydene de samme. Bilene på veien, dryppende vanndråper, insektsymfonien.

Så dukker nye lyder opp blant de andre; det fjerne suset av nyttårsraketter som sendes mot et nattsvart himmelteppe, smellet når rakettene eksploderer i et dryss av gull og rødt mellom toppene på palmetrærne. Av og til blinker det også i andre farger, som brått forvandles til gull før lyset langsomt blekner og forsvinner.

– Godt nyttår, da, sier Ingelin plutselig. Hun har reist seg fra krakken, og gir meg en klem.
– Godt nyttår, svarer jeg.

Totusenogfemten har kommet. Mon tro om det bringer lykke for det nye året å ønske det velkommen i byen med et navn som betyr den heldige?

Med et smil om munnen lukker jeg øynene og lytter til insektenes vakre nyttårskonsert.

Her bodde vi.

Her bodde vi.

(138)

Parken i La Fortuna.

Parken i La Fortuna.

(13)

Elven utenfor La Fortuna.

Elven utenfor La Fortuna.

2 kommentarer om “Naturens nyttårskonsert

  1. Tilbaketråkk: Naturens nyttårskonsert | Glimt av verden

  2. Tilbaketråkk: Nyttårsaften ved foten av en vulkan | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s