Natt i tåkeskogen

Vandring på mørke stier

   Sju mennesker vandrer i taushet på rekke gjennom den bekmørke tåkeskogen. Omgivelsene er fullstendig skjult for øyne som er uvant med å fokusere uten lys. Det er godt vi har med oss lommelykter og en lokalkjent guide med langt bedre nattesyn enn oss seks som følger etter ham.

Rett bak guiden går Ingelin, deretter følger den vanligvis så skravlete iren Trish, langt stillere Barbara fra Østerrike, den sprudlende, vesle australieren Darci og den andre østerrikeren i gruppen, Katrin. Helt bakerst går jeg. Hodelykten min gir akkurat nok lys på bakken til at jeg ser hvor jeg plasserer føttene. Stien er våt, og full av vissent løv og sleipe røtter jeg kan snuble i dersom jeg er uoppmerksom. Man kan dessuten aldri vite hva slags kryp som finner det for godt å krysse stien, så det er best å følge godt med.

Strimen av lys fra lykten til den unge guiden flakker mellom trekronene mens han speider rutinert etter liv i skogen. Da vi først møtte han, trodde jeg faktisk han var en assistent. Han ser så ung ut, tross sin store kroppsstørrelse, og skulle jeg gjette hvor gammel han er, ville jeg sagt at han ikke kan være mer enn fjorten. Derfor ble jeg skeptisk da jeg forstod at det var han som skulle ta oss med ut i skogen, ikke som assistent, men som guide. Kunne han være særlig dyktig, han som er så ung?

Den tanken viste seg raskt å bli gjort kraftig til skamme. Antakelig har fyren vokst opp med dette og lært å spore opp dyr allerede fra tidlig alder. I hvert fall er han flink, og jeg er ikke lenger bekymret for at vi går glipp av noe fordi guiden ikke er erfaren nok til å få øye på levende vesener i den mørke natten.

Så langt har vi passert en lav, bred maurtue der nattaktive, bladbærende arbeidsmaur virret rundt i et organisert kaos, et tarantellhi med en tarantell så sky at den nektet å la seg lure ut fra skjulestedet sitt, en bitteliten, gul fugl som satt våken, men helt urørlig på en kvist rett ved stien, en flokk med store, sovende fugler, en sovende, grønn tukan høyt oppe i et tre og et dovendyr på vandring.

Dovendyret har virkelig fortjent navnet sitt. Det om lag en halvmeter høye dyret hadde armer som var betydelig lengre enn bena, og med trege bevegelser flyttet det seg bortover langs en tykk gren, tilsynelatende uforstyrret av lysstrålen fra guidens lykt. Vi ble stående en stund og kikke på dovendyret mens det beveget seg som i sakte film i treet ikke langt unna oss.
– They stay in the trees most of the time, fortalte guiden. – They only come down about once a week when they have to urinate and defecate. They don’t move very well on the ground, and they are very vulnerable to predation.

Guiden snakker i grunnen bra engelsk. I begynnelsen ble jeg utålmodig fordi han pratet sakte og dvelte ved i overkant mange detaljer, men nå har jeg vent meg til tempoet, og han har i noen grad redusert mengden informasjon han gir om det vi ser.

– Watch out for this leaf, sier guiden plutselig. – If you touch it you will itch for a long time.
Jeg passer på å holde meg unna veksten han peker på. Jeg passer meg i grunnen for alt. Hvem vet hva som er giftig eller hvor det kan dukke opp et skummelt kryp som er klar til å bite et forsvarsløst menneske.

En stund tusler vi videre i stillhet. Ukjente lyder fra skogen blander seg med susingen fra den kraftige vinden som røsker i trærne og får bladene til å rasle. På himmelen skinner fullmånen og skaper en trolsk stemning. Stien snor seg mellom trærne, opp små bakker, ned igjen, våt og sleip av de stadige regnskurene som skyller over tåkeskogen.

Tåkeskog vokser i fuktige, tropiske fjellområder høyt over havet, slik som her i Monteverde, som ligger på 1 400 meters høyde. Vanligvis er slike skoger preget av høy luftfuktighet og mye tåke og regn. Akkurat nå er det opphold her hvor vi befinner oss, men det er ikke lenge siden en liten skur overfalt oss og jeg måtte trekke hetten på den vanntette jakken over hodet.

Faren for regn legger imidlertid ingen demper på opplevelsen. Guiden stanser nå og da for å vise oss ting jeg sannsynligvis aldri hadde lagt merke til selv. Ikke bare dyr og fugler. En liten trebit som lyser svakt i mørket, hule stammer, trestammer med forvridde former og parasittplanter som vokser på trærne. Et annet sted peker han ut et gresshoppelignende insekt som sitter på et blad, og gjør oss oppmerksom på lyden som skapes når en av insektets slektninger holder konsert med høyt volum inne i skogen et sted.

Og så skal vi få se det mange nok frykter aller mest.

– Snake, sier guiden brått. Han peker med lommelykten mot en spinkel gren like ved stien. Rundt den har en liten, grønn slange kveilet seg. Det limegrønne reptilet har en kremhvit stripe langs siden, og et bittelite hode. Slangen holder seg helt i ro mens vi står og glor på den.
– It’s called side-striped palm viper, opplyser guiden.
– Is it venomous? spør Darci.
– Yes. It’s venomous. This one is quite young, and the young snakes are the most dangerous.

Jeg har møtt mange hoggormer i Norge, og sett en slange både på Malta og på Madagaskar, men visstnok har ingen av de to øystatene giftige slanger, så det var ikke særlig skummelt å støte på krypene ute i det fri der. Denne gangen er det annerledes. Jeg holder passe stor avstand til den giftige slangen, men blir stående og granske den nysgjerrig. Hodelykten min er slått av; bare guidens lykt kaster lys over området hvor krypet befinner seg.
– Godt den holder seg der i treet, mumler jeg.

Etter en stund senker guiden lykten og gjør seg klar til å gå.
– Let’s go, sier han.

Når jeg skrur på hodelykten min igjen og tusler videre, suger jeg til meg sanseinntrykkene og fester dem i minnet. Lydene fra skogens nattsvarte mørke, vindens kjølige drag om ansiktet, den friske luften, lukten av våt skogbunn, synet av fullmånen blant skyene på himmelen.

Det er natt i tåkeskogen.

10922488_10152907966457860_2030790419023787826_n - Kopi

Reklamer

3 kommentarer om “Natt i tåkeskogen

  1. Tilbaketråkk: Natt i tåkeskogen | Glimt av verden

  2. Tilbaketråkk: Monteverde | Glimt av verden

  3. Tilbaketråkk: Er du ikke redd for å møte slanger?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s