En stor båt trenger en stor motor

På tur i Caño Negro Wildlife Refuge

   Brunt elvevann flyter fredelig av sted mellom frodige løvtrær. Bare små krusninger avslører at det faktisk er bevegelse i elven. Breddene er dekket av tett skog; noen steder lener trærne seg over elven og kaster mørke skygger som får vannet til å se nesten svart ut. Grener og bladverk skjelver i den lune vinden som stryker over området, og solen skinner fra en blå himmel pyntet med hvite skyer.

Det er slett ikke noe feil med omgivelsene her i Caño Negro Wildlife Refuge.

Båtturen på Rio Frio er imidlertid ikke helt som jeg hadde sett for meg. Sammen med Ingelin og østerrikerne Katrin og Barbara er jeg blitt med på en heldagstur hit til naturreservatet. Vi ble hentet i La Fortuna av en liten buss klokken kvart over åtte i dag morges, og på bussen var også rundt femten andre turister fra rundt omkring i verden. Etter en fin kjøretur på i overkant av to timer, kom vi fram til Rio Frio, og kunne ta plass i båten. Den er mye større enn jeg trodde den skulle være, og selv om den ikke er full, er vi altså omtrent tjue personer om bord. Så stor er den at folk går fram og tilbake for å ta bilder uten at det påvirker stabiliteten. Dørken er flat, på hver side av en bred midtgang står hvitmalte benker med plass til tre personer, og over oss har vi et tak som gir kjærkommen skjerming fra solen, som ellers ville sendt sine varmende stråler rett ned på den bleke vinterhuden min.

En så stor båt trenger en stor motor.
Store motorer bråker.

Det var kanskje ikke særlig lurt å sette seg helt bakerst, hvor motorstøyen høres aller best og det viser seg å stinke drivstoff, selv om det er her vi har den beste utsikten bakover.

Dessuten virker det egentlig ikke som vi er på vei noe sted. Etter en halvtime har vi beveget oss kanskje femti meter nedover elven, og ligger på samme sted i det uendelige, for å se på en fugl eller en ape, for at alle skal få tatt nok bilder, med rusende motor og en båtfører som fånyttes forsøker å få båten til å bli liggende stille på samme plass. Det føles ikke som vi er på båttur. Det er som å være i en båt som tilfeldigvis befinner seg på vannet, uten å være på vei noe sted.

Hvor er idyllen jeg hadde sett for meg? Det kunne vært så fint, om bare båten hadde vært mindre, motorstøyen ikke så var gjennomtrengende og drivstofflukten var ikkeeksisterende.

Jeg kikker på den store hegren som sitter på restene av et veltet tre med sprikende, nakne grener som stikker opp av det brune vannet. Den store fuglen har lang stjert, lang hals og langt nebb. Hvite og grå fjær. Svære vinger som brettes ut før fuglen letter fra trestammen og flytter seg til et annet tre.

Litt lenger borte har to elveskilpadder lagt seg til rette på en tykk, død stamme, mens en kaiman lurer urørlig på den gjørmete elvebredden. Dette krokodilledyret er mindre enn mange av sine slektninger, men kan bli opptil to meter lang. Når jeg ser på den åpne kjeften, der en rekke sylskarpe tenner i ulike størrelser viser seg, er jeg ikke i tvil om at det ikke er størrelsen som teller. Aldri i verden om jeg ville møtt en slik skapning uten en solid barriere mellom oss.

Jeg knipser et par bilder av kaimanen mens motoren larmer bak meg.

Caño Negro Wildlife Refuge regnes for å være et av de viktigste våtlandsområdene i verden. Her er elven Rio Frio og innsjøen Lago Caño Negro, som sammen med omkringliggende landskap med skog, gressletter og myrer danner et delikat økosystem som er hjem for et mangfold av dyr og fugler. Truede dyrearter som puma, jaguar og tapir er sjeldne og sky, mens dyr som kaimaner og skilpadder skal vi få se mange av i dag. I trærne langs elven har vi dessuten allerede sett tre apearter, blant annet brølaper, og at fuglelivet er rikt har vi også oppdaget.

Guiden vår, Alfonso, speider oppmerksomt etter dyr og fugler langs elven, godt hjulpet av båtføreren. I blant forteller han om det vi ser, men heldigvis skravler han ikke like mye nå som tidligere i dag. Snakketøyet gikk i ett i halvannen time fra vi gikk på bussen i La Fortuna, og vi ble proppet fulle av informasjon om alt fra landets natur til verdensdelens historie. En setning på engelsk, samme setning på spansk. Halv setning på engelsk, samme informasjon på spansk, før han fullførte setningen på begge språk. Uten pauser. Virkelig uten pauser. At han i det hele tatt hadde tid til å puste, begriper jeg ikke. Med det tempoet og den evige vekslingen mellom to språk, krevde det mye hjernekapasitet å henge med, men det han fortalte var såpass interessant at det var verdt det. Heldigvis var han forholdsvis taus den siste, drøye halvtimen av kjøreturen, og nå er det heller ikke mye han sier.

Båten siger langsomt under en skjev trestamme der små flaggermus hviler på rekke og rad. Flere skilpadder, nok en kaiman, en annen fugl i hegrefamilien og en svarthåndklamreape som får grenene til å gynge under seg.

Båten durer av sted i rolig tempo, over lengre strekninger enn tidligere, og med kortere stopp. Når motoren får jobbe jevnt og trutt, er ikke støyen like påtrengende.

Dette er ikke så verst allikevel.

Jeg betrakter de pene omgivelsene, godt tilbakelent, med albuen hvilende på båtripen. Naturen som er kledd i uendelig mange grønnfarger, den blå himmelen, hvite skyer og brunt elvevann.

En diger iguan er på vandring langs den ene elvebredden. Den stanser, kikker mot båten før den iler videre og forsvinner bak noen busker.

– That was nice. At first I didn’t like it, sier Katrin når vi litt senere har steget ut av båten. – Then it was okay, and in the end it was a nice trip. I like it.
– I agree, nikker jeg.

Vi tusler opp til et lite murhus med en restaurant der middagen står klar til oss. Jeg forsyner meg med kylling, ris, grønnsaker og saus, og slår meg ned ved et bord på utsiden av huset, sammen med Ingelin, Katrin og Barbara.
– The food is actually quite good, kan jeg snart fastslå.
De andre sier seg enig.

Nedenfor gressbakken ved huset flyter vannet i Rio Frio sløvt av sted på sin ferd mot Lago Caño Negro.

Stoppested langs veien.

Stoppested langs veien.

(32) KOPI

Iguan.

 

(39) KOPI

Iguan.

(50)

Brølape.

Brølape.

(97)

(112) - Kopi

(115) - Kopi

(67) KOPI

(99)

(121)

 

Reklamer

2 kommentarer om “En stor båt trenger en stor motor

  1. Tilbaketråkk: En stor båt trenger en stor motor | Glimt av verden

  2. Tilbaketråkk: Caño Negro Wildlife Refuge | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s