Protest med pensel og sprayboks

Tagging i nedlagt militærleir

På et åpent område utenfor den palestinske byen Beit Sahour, som kneiser på en høyde like øst for Betlehem, ligger den nedlagte militærbasen Oush Grab. Basen ble benyttet av israelerne inntil den ble forlatt i mai 2006. Den palestinske kommunen planla da å bygge blant annet et barnesykehus og en offentlig park, og skape en oase i et støvete og ganske stusselig område der det ellers ikke er bygget noe. Det har imidlertid aldri blitt noe av disse planene. Til tross for at basen ikke er i bruk og det ikke er annet enn ruiner igjen av bygningene, kontrolleres stedet fremdeles av det israelske militæret.

Men i dag er det ingen soldater å se; det er tilsynelatende bare vi som er her, olivenplukkergruppen vår og TV-teamet fra Al Arabiyya, som fotfølger oss i dag også for å lage nok en to minutter lang nyhetsreportasje.

På det lille området står lave, ødelagte bygninger, tomme murskall, med gapende hull der det en gang var vinduer og dører. Veggene er nedtagget med symboler, slagord og hebraiske skriblerier både utvendig og innvendig. Den hardpakkede bakken er dekket av smågrus, større steiner og bygningsrester i forskjellige størrelser, og over jordvollen som omgir området ser vi de hvite husene i Beit Sahour.

Egentlig var det ikke meningen at vi skulle hit i det hele tatt. Olivenplukkingen ble imidlertid avlyst i dag på grunn av trøbbel med tillatelser fra israelske myndigheter til å gå inn på den palestinske bondens jorde, og derfor tok vi i stedet med oss malingsspann, pensler og spraybokser og dro til Oush Grab. Siden mai i år, ganske nøyaktig to år etter at militærbasen ble evakuert, har det vært aktive konflikter knyttet til dette stedet. Jøder som ønsker å etablere en ny bosetning her har markert sin tilstedeværelse og sine meninger gjentatte ganger blant annet ved å male israelske flagg, hebraiske slagord og hatefulle ytringer mot araberne på ruinene. Hver gang har palestinere og internasjonale aktivister malt over alt dette og erstattet det med andre typer symboler og ytringer, og vårt mål i dag er å fylle veggene med nøytrale bilder og skriblerier.

Først var jeg skeptisk, og litt nervøs. Jeg vet det har vært fysiske konfrontasjoner mellom israelere og palestinere her, og det frister ikke å havne midt oppe i noe sånt. Men i dag ser det heldigvis ut til at vi får være i fred, og hvis det skulle komme noen, skal vi selvfølgelig forholde oss rolige og vennlige, og bare forlate stedet.

Nå har vi vært her en stund allerede, og snevet av nervøsitet er forsvunnet. Etter å ha dekket over en rekke av de stygge ytringene med hvitmaling, står jeg nå inne i en av de ødelagte bygningene med en sprayboks i den ene hånden, dypt konsentrert om det grønne oliventreet som er i ferd med å fullføres på en av veggene. Den intense lukten fra innholdet i boksen river i nesen og blander seg med malingslukten i det tomme rommet. Bak meg dypper Marte en bred pensel i et spann med rosa maling, og i den andre enden av rommet fører Stine malerkosten over veggen for å skjule noen hebraiske skrifttegn. Lyden av stemmene våre gjaller i veggene hver gang en av oss sier noe, og for en stund siden klarte ikke Stine og jeg å motstå fristelsen til å synge av hjertens lyst mens vi malte, uten å tenke på at sangen naturligvis runget utover hele området. Det var først da TV-teamet fra Al Arabiyya dukket opp i døråpningen for å filme oss at jeg innså at jeg egentlig ikke ville synge. Nå kan jeg bare håpe på at sangsekvensen blir utelatt fra reportasjen, og jeg kan i alle tilfeller trøste meg med at ingen jeg kjenner kommer til å se innslaget.

Jeg rister sprayboksen, gjør meg ferdig med oliventreet og tar et skritt bakover for å beundre kunstverket mitt.
– Det er første gang jeg har tagget, ler jeg.
Et par timer etter ankomst er veggene omsider dekket av hyggelige motiver. Barn som leker, sol som smiler, fargerike blomster, hjerter og fredssymboler. Over et vindu er det skrevet «Oush Grab Cinema», og andre bygninger er forvandlet til barnehage, hotell, toaletter og en bar. Stygge ytringer er erstattet med utsagn som «welcome», «peace» og «love thy neighbour». Under et tomt vindu står ordene «Hope? Yes». En av amerikanerne har ikke klart å dy seg, og har skrevet «the Americans want their tax dollars back» på en av veggene.

Den varme formiddagssolen skinner fra en nesten skyfri himmel. Slitne, men tilsynelatende i godt humør, sitter folk rundt omkring og slapper av, mens andre går rundt og studerer de nye dekorasjonene på veggene. Noen har klatret opp på den steinete jordvollen for å betrakte omgivelsene.

Selv blir jeg stående midt på plassen og se meg om. Sannsynligvis vil det ikke ta lang tid før nye israelske flagg og hatefulle ytringer mot araberne dukker opp på ruinene. Likevel føles ikke innsatsen vår helt bortkastet. Det er som en stille, standhaftig protest, en protest med pensel og spraybokser, som om ikke annet i hvert fall signaliserer et håp om at rettferdigheten en dag skal seire og at israelere og palestinere kan leve i fredelig naboskap.

Før vi begynte å male.

Før vi begynte å male.

 

Oush Grab.

Oush Grab.

 

Oush Grab.

Oush Grab.

 

TV-teamet filmer.

TV-teamet filmer.

 

In action.

In action.

Jeg prøver å være kreativ med sprayboksen.

Jeg prøver å være kreativ med sprayboksen.

 

Oush Grab.

Oush Grab.

 

Let the children play!

Let the children play!

Mye hyggeligere med slikt på veggen enn det er med hatefulle ytringer.

Mye hyggeligere med slikt på veggen enn det er med hatefulle ytringer.

Reklamer

En kommentar om “Protest med pensel og sprayboks

  1. Tilbaketråkk: Protest med pensel og sprayboks | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s