Keep Hope Alive

Ferie med mening

Jeg holder godt fast i gardintrappen mens jeg strekker meg så langt mot høyre som jeg tør og griper etter de blåsvarte olivenene jeg har fått øye på ytterst på en gren. Famlende plukker jeg dem, en etter en, og slipper dem ned på den grønne presenningen som er lagt under treet. Rundt treet står også flere andre olivenplukkere, og møysommelig renser vi treet for modne olivener. Litt lenger borte, nesten ved piggtrådgjerdet som skiller oss fra den ulovlige, israelske bosetningen bestående av provisoriske, hvitmalte brakker like utenfor olivenlunden, er Keep Hope Alive Circus i gang med musikk og dans. Den underlige hippiegjengen fra USA består av fem voksne og to barn på ti-tolv år, og har langt, rufsete hår, fargerike klær, velbrukte trekkspill og skranglende tamburiner. Når de ikke synger og spiller, deltar de i olivenplukkingen, noen av dem på høye stylter som gjør at de lett rekker opp i toppen av trærne. Sirkusgjengen skiller seg utvilsomt fra resten av de internasjonale olivenplukkerne.

Når det ikke er flere uplukkede olivener innen rekkevidde, klatrer jeg ned fra gardintrappen for å flytte den et stykke mot venstre. Samtidig benytter jeg muligheten til å ta meg en pause. Dagen startet forholdsvis tidlig. Allerede klokken åtte stod bussen klar til å kjøre oss hit. Det er vår første dag med olivenplukking, og dagen tilbringes hos en bonde som har eid det samme jordstykket og det samme huset siden 1967. Han får ikke lov av israelske myndigheter å utvide landområdet sitt, ei heller bygge på huset. Snart skal Israel bygge en høy mur tvers over bondens eiendom, selv om grensen mellom Israel og Vestbredden ikke går her. Den omstridte muren, av Israel omtalt som sikkerhetsmuren og beskrevet som helt nødvendig for å forsvare det israelske folket, følger ikke grensen, men bygges langt inne på palestinsk land. Slik legger Israel beslag på fruktbare landområder og vannressurser, og avskjærer palestinere fra egen eiendom. Her hos bonden vi hjelper i dag, vil muren etter hvert separere huset fra olivenlunden, og dermed vil bonden være avhengig av tillatelse fra israelske myndigheter for å få adgang til jordstykket sitt.

Allerede nå opplever bonden å bli kontrollert av israelske soldater. Da vi kom gående hit fra huset hans, fulgte to soldater etter oss, i full militæruniform og med svære våpen. De fulgte nøye med på hva vi foretok oss, og ba om å få se bondens ID-kort og tillatelse til å gå hit.

Til sin egen eiendom, over eget landområde.

Bonden var likevel fornøyd. Uten internasjonal tilstedeværelse ville han kanskje blitt utsatt for langt verre ydmykelse og trakassering. Dessuten følges vi av et team fra verdens nest største arabiske TV-kanal, som så sitt snitt til å dokumentere bondens møte med soldatene. TV-teamet fra Al Arabiyya skal følge oss i noen dager for å lage en rekke nyhetsinnslag om olivenplukkingsprogrammet, og en liten dame med kaps og en svær mikrofon svinser derfor rundt på olivenlunden med en kameramann hakk i hæl.

I det jeg vender tilbake til plukkingen, dukker TV-damen opp ved siden av meg.
– Why did you come to Palestine to pick olives? spør hun.
Jeg tenker meg om før jeg svarer. Spørsmålet har jeg allerede fått flere ganger før jeg reiste hit. Det er ikke så rart. Hvor mange velger å bruke ferien sin på å reise til Palestina for å plukke oliven?

Tradisjonelt er oliven palestinernes viktigste levebrød. Den israelske okkupasjonen har imidlertid vanskeliggjort olivenplukkingen på flere måter. Noen steder er det muren som skiller olivenlundene fra bøndene, mens andre steder risikerer de palestinske bøndene å bli angrepet av ekstreme israelske bosettere dersom de forsøker å begi seg ut på olivenlundene. Ved internasjonal tilstedeværelse, unngår man som regel slike angrep og problemer med adkomst til jordstykkene. Hvert år arrangerer derfor organisasjonen Joint Advocacy Initiative, etablert av KFUK-KFUM i Øst-Jerusalem, et olivenplukkingsprogram for internasjonale deltakere som ønsker å være med på å høste oliven. Deltagelsen i et slikt program innebærer altså praktisk hjelp til olivenbøndene, men samtidig har engasjementet en symbolverdi. Det handler om å vise solidaritet med de som utsettes for urettmessigheter og fratas sin frihet. Det handler om å gi uttrykk for at man ikke støtter handlinger som strider mot menneskers grunnleggende rettigheter. Det handler om å holde oppe håpet om en bedre fremtid.

Keep Hope Alive.

   I år er det syttifem deltakere på olivenplukkingsprogrammet. Vi er fordelt på to grupper, og i tillegg til oss tolv norske, som også er de yngste, består gruppen vår av en liten gjeng amerikanere, en sveitser, et par nederlendere, en canadier, to svensker og en fra Slovakia. Fem halve og en hel dag skal vi bruke på å høste oliven sammen med palestinske bønder, men deltakelse i det organiserte olivenplukkingsprogrammet innebærer mye mer enn bare olivenplukking. Tiden som ikke tilbringes i olivenlunden, skal benyttes til å lære mer om situasjonen her nede og om palestinsk hverdagsliv, blant annet ved å besøke ulike organisasjoner og snakke med folk, besøke byer, lære om checkpoints og se muren og israelske bosetninger. Jeg har for lengst innsett at det blir to intense, spennende og lærerike uker, og at ferien vil bestå av alt annet enn avslapping, men det er greit. Jeg ønsker virkelig å lære mer om konflikten og palestinernes hverdag, jeg ønsker å være med på olivenplukkingen, ønsker å ha en helt annerledes ferie.

Derfor er jeg med på olivenplukkingsprogrammet.

Jeg gir TV-damen en kortversjon, og er samtidig lykkelig over at kameramannen for øyeblikket ikke er å se. Foreløpig er neste sekvens av det første nyhetsinnslaget kun på planleggingsstadiet, men jeg innser snart at damen allerede har besluttet at vi fra Norge skal være i fokus.
– I just want you all to sit down and have a chat about why you came here, meddeler damen, før hun henvender seg til meg igjen.
– Are you a student?
– No, I work.
– You had a job! So you left your job to come here! utbryter damen ekstatisk.
– Well, no, not really.
– Can you say this to the camera? You left your job?
– Actually… begynner jeg, men damen hører ikke, hun er allerede i gang med å bestemme hvor vi skal sitte under opptaket.
– Vel, jeg forlot vel ikke akkurat jobben. Jeg ser på Marte og himler med øynene. – Har hun hørt om ferie? Jeg har ikke tenkt å »have a chat» om at jeg forlot jobben for å plukke oliven.
Jeg får snart formidlet dette til damen, som i stedet overtaler Kristin til å ta ansvar for dramatikken i TV-innslaget. Snart er vi plassert i en halvsirkel på bakken med Margit i midten. Hun har fått en stor, hårete mikrofon i hendene.

– So you just sit there and have a chat about why you are here, sier damen.
Hun har allerede gitt ganske klare hint om hva hun ønsker skal bli sagt, etter først å ha understreket at vi for all del kan si hva vi vil. Margit, Isak og Kristin er utpekt som de tre som tilfeldigvis skal snakke.

– Skal vi andre bare sitte og se pene ut, da? sier Marte der hun sitter med bena i kors på den støvete bakken.
– Mhm. Det blir topp. Jeg føler meg kjempepen, sier jeg tørt.
Rufsete hår, støvete t-skjorte, skittrand under neglene. Selvsagt er det slik man ønsker å se ut for en et titalls millioner TV-seere.

Så er opptaket i gang. Margit gjør en god jobb med å innlede det hele og si noe om hvorfor vi er her, og deretter sender hun mikrofonen videre til Kristin.
– I actually left my job in Norway to come here, sier Kristin med overdreven entusiasme.
Jeg må konsentrere meg for å ikke begynne å knise. TV-damen må være storfornøyd.

Når seansen er ferdig og journalisten takker for innsatsen, rusler vi tilbake til oliventrærne.
– Olivenplukking er overraskende morsomt, fastslår Stine i det vi klatrer opp på hver vår gardintrapp for å nå opp til noen av de øverste grenene på et av de mange oliventrærne.
Jeg sier meg enig.

De israelske soldatene er ikke å se, den underlige sirkusgjengen har lagt instrumenter til side og er i full sving med olivenplukking, og presenningen under treet jeg står ved fylles opp med nye olivener. Snart skal vi ha lunsjpause nede ved bondens hus, der hans kone og et par andre kvinner har tilberedt mat til oss, det første av flere måltider vi skal spise sammen med hyggelige, gjestfrie palestinere i løpet av den tiden vi er i landet.

Palestinere som lever i en hverdag jeg bare så vidt har begynt å få kjennskap til.

Palestinsk olivenlund og israelsk bosetning.

Palestinsk olivenlund og israelsk bosetning.

Reklamer

En kommentar om “Keep Hope Alive

  1. Tilbaketråkk: Keep Hope Alive | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s