Ingen adgang

Arrestasjonstrusler

   Jeg er norsk. Jeg er vant til å kunne gå nesten hvor jeg vil, og hjemme i Norge tar jeg det som en selvfølge at det samme gjelder alle andre, med mindre det er en god grunn til at noen har fått redusert sin bevegelsesfrihet. Tanken på at et normalt oppegående, lovlydig menneske ikke skal ha tilgang til egen eiendom er nærmest absurd, og hvis jeg ble bedt om å hjelpe en bonde med å kjøre inn høyet fra åkeren hans, og kom med en påstand om at både bonden og jeg kom til å bli arrestert dersom vi beveget oss ut på jordet, ville folk sannsynligvis ledd hånlig og betraktet meg som gal.

Men jeg er ikke i Norge nå. Jeg er i Palestina, på vei til en olivenlund for å plukke oliven sammen med de andre internasjonale olivenplukkerne og bonden som eier jorden og trærne. Rett nede i veien her står soldater fra det israelske militæret og truer med å arrestere oss.  Det er ingen som ler.

Lederen for gruppen vår, palestinske Baha, formidlet allerede i dag morges at han mistenkte problemer med å få tilgang til olivenlunden i dag, fordi jordet ligger innenfor gjerdet til en bosetning. Likevel trodde nok de fleste at det skulle gå bra. Vi er tross alt en hel gjeng med internasjonale. Israelerne har større respekt for oss enn for palestinerne. Jo, det kom sikkert til å gå fint.

Som så mange andre palestinske bønder, har bonden vi hjelper i dag måttet søke om tillatelse fra israelske myndigheter for å få tilgang til egen eiendom. Tillatelsen er innvilget, og han har også lov å ta med gjester. Men da vi ankom, skapte vi tydeligvis i overkant mye hodebry for sikkerhetsvaktene på kontrollposten vi måtte passere for å komme til olivenlunden. Løsningen deres ble å tilkalle militæret, som troppet opp med fem-seks bevæpnede soldater i full uniform. Heller ikke de syntes å vite hva de skulle gjøre med oss, så de ringte politiet. Fra bussvinduet kunne vi se bonden og Baha stå og snakke med hele gjengen der nede. Selv fikk vi ventetiden til å gå på annet vis. Den fargerike og underlige sirkusgjengen fra USA dro fram instrumenter og var snart i gang med sang og dans. Noen av de andre danset med, noen kikket på bilder, noen tuslet rundt på området for å strekke på bena, noen satt i bussen og pratet.

Til slutt kom Baha tilbake og fortalte at politiet hadde tatt ID-kortet hans. For en palestiner er ID-kortet det viktigste man har med seg når man forlater hjemmet. Uten dette risikerer de å bli arrestert. Nå hadde ikke Baha noe annet valg enn å bli her til politiet bestemte seg for å levere tilbake ID-kortet.

Vi ventet.

Nesten to timer etter at vi ankom stedet, fikk vi beskjed om at vi kunne få plukke oliven på den delen av bondens eiendom som ligger utenfor bosetningen. Det var ikke den løsningen vi hadde håpet på, men vi ruslet i flokk og følge nedover mot jordet. Jeg hadde imidlertid ikke plukket en eneste oliven før noen ropte noe til oss som allerede var nådd fram til oliventrærne.
– Vi må gå!
– Hvorfor?
– De vil arrestere oss.
– Hæ?
– Kom!

Snart var alle på plass i bussen igjen, og her sitter vi fremdeles og venter på beskjed om hva som skjer videre. På himmelen har det samlet seg mørke, regntunge skyer. Jeg speider nedover mot kontrollposten på veien inn til bosetningen, og kjenner på nye følelser mens jeg ser israelske bosettere bli vinket forbi sikkerhetsvaktene der nede. Følelsen av forskjellsbehandling, følelsen av å bli gransket, mistrodd, kontrollert og herset med. Følelsen av å ikke vite hva som skjer, ikke vite hvordan soldatene og politiet vil handle. Følelsen av å ha trusselen om arrestasjon hengende i luften.

Så får vi endelig beskjed. Politiet har gitt oss tillatelse til å plukke oliven på den delen av jordet som ligger utenfor gjerdet rundt bosetningen, og snart tusler vi på rekke nedover veien igjen med stiger, bøtter og presenninger til å slippe olivenene ned på når vi klatrer i trærne.

– Er dette liksom en seier? sier jeg til Marte. Jeg merker ingen ting til noen seiersfølelse. Alt jeg kjenner er en murrende følelse av harme og frustrasjon.
Marte tenker seg om. – Nei. Men vi ble i hvert fall ikke arrestert.

På den andre siden av gjerdet ligger resten av bondens olivenlund, med gamle trær fulle av modne oliven som venter på å bli høstet. På den andre siden av gjerdet, der vi ikke har lov å gå.

The Olive Picking Circus. Snål gjeng fra USA.

The Olive Picking Circus. Snål gjeng fra USA.

En kommentar om “Ingen adgang

  1. Tilbaketråkk: Ingen adgang | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s