Arabic Maybe Time

Checkpoint 300

– Marianne! Klokka er kvart over fire!
Jeg skvetter opp av sengen med et rykk, før jeg egentlig er våken. Kvart over fire! Vi skal dra nå! Kristin har allerede dratt på seg bukse og genser. Jeg griper tak i de første klærne jeg finner, og styrter inn på badet. En hurtig kattevask, klærne på, strikk i håret, briller. Linsene putter jeg i vesken sammen med kamera, vannflaske, pass og lommebok. Jeg rasker med meg jakke og et av de nyinnkjøpte, store sjalene fra gamlebyen i Jerusalem, og så løper vi ut av hotellrommet. De andre er klare, og maxitaxien står allerede og venter. Jeg dumper ned i et av setene og puster ut.
– Wow. For fem minutter siden lå jeg og sov!
Kristin ler. – Gikk fort det her, ja!

Det er midt på natten. Palestina ligger fremdeles i mørket, luften er kald, det er stille. De andre deltakerne på olivenplukkingsprogrammet ligger og sover; bare vi fra Norge er oppe. Dette har vi organisert selv. Vi er på vei til Checkpoint 300 mellom Betlehem og Jerusalem. Det er det største av alle checkpointene. Palestinere som jobber i Jerusalem og som har tillatelse til å reise fra Vestbredden, må hver dag stå i lang kø for å komme gjennom den store terminalen. Det kan ta en halvtime, eller man kan stå der i tre timer. Ingen vet. Uten forvarsel og uten grunn kan de israelske soldatene bestemme seg for å stenge hele greia. Kanskje rekker palestinerne jobben i tide, kanskje gjør de det ikke.

Arabic Maybe Time.

Framme ved Checkpoint 300 blir vi tatt i mot av Dirk, som har reist fra Norge for å jobbe som ledsager for EAPPI i tre måneder. En del av jobben er å observere på checkpoint og rapportere om ting som skjer der og om hvordan palestinerne behandles, og i dag skal vi være med. Køen utenfor terminalbygningen er allerede lang når vi stiller oss bakerst, og det tar ikke lang tid før det har samlet seg en stor folkemengde rundt oss. Utenfor terminalen er det bygget en slags slusegang med sprinkelvegger for å lose køen framover uten at alle står i en klynge. Det er der inne køen starter, det er dit vi skal.

En god stund står vi helt stille, men så skjer det noe. En bevegelse, kanskje noen har øynet en åpning langt der framme. Plutselig begynner alle å presse for å komme seg framover. Menneskemengden svaier fra side til side, men uten at vi beveger oss et eneste skritt mot inngangen. Så står alle brått stille igjen, i en tett, uorganisert stim der intimsoner ikke finnes og småpraten går om dette og hint på et språk jeg ikke forstår. Og snart skjer det igjen. Flokken av lett desperate menn begynner å presse, mengden vugger fram og tilbake, fra side til side. Jeg føler meg bitteliten og svak blant alle de sterke mannfolkene. Det føles som luften skvises langsomt ut av meg, og jeg gisper mens jeg forsøker å stokke bena riktig og unngå å snuble. Rundt meg øker presset fra alle kanter samtidig. Jeg var ikke forberedt på dette. Jeg tror faktisk jeg er redd.

– Jeg klarer ikke, sier jeg til slutt. – Jeg klarer ikke å presse hardt nok til å komme meg framover.
Margit rister på hodet. – Ikke jeg heller. Skal vi vente litt med å stå i kø?
Jeg nikker, og vi baner oss vei ut av menneskemengden. Der står allerede Stina, Stine og Marte.
– Hvor er de andre? spør jeg.
– I køen.

Vi tusler en liten tur langs muren i håp om at antall ventende er færre når vi kommer tilbake. Den opptil ni meter høye muren snor seg som en buktende slange gjennom landskapet langt inne på Vestbredden. Israel har bygget muren der det passet dem, i stedet for å følge grensene mellom Israel og Vestbredden. Slik har de effektiv sørget for at bygninger, vannreservoarer og fruktbare jordområder urettmessig har havnet på israelsk side. De begrunner det med hensynet til sikkerheten. Palestinere har mistet tilgang til eiendommene sine, familier er splittet av muren, venner får ikke lenger møte hverandre, og de som er så heldige å ha arbeidstillatelse i Jerusalem, må altså stå i den evinnelige køen hver eneste morgen. Samtidig kjører israelere fra sine ulovlig bygde hjem i bosetningene på palestinsk område inn til Jerusalem uten å møte en eneste hindring. De kjører på egne veier der palestinerne ikke har lov å kjøre. Kanskje vet de ikke en gang noe om det som utspiller seg på Checkpoint 300 hver dag, hver uke, hver måned.

Når dagslyset har feid mørket vekk og vi litt senere kommer tilbake til Checkpoint 300, er alt tilsynelatende som før. Køen står stille, og det er like mange mennesker her som det var da vi gikk. Vi går langs slusegangen og finner Katrine og Kristin. De forteller at terminalen har vært stengt i 40 minutter. Ingen vet hvorfor. Kanskje er det heller ikke noen grunn. De israelske soldatene gjør som de vil. Det finnes gode dager, og det finnes dårlige.

I dag er visst en dårlig dag. Etter å ha ventet i nesten tre timer, gir vi opp. Vi er ikke palestinere, vi er privilegerte, vi har andre muligheter. Urettferdigheten tar nesten pusten fra meg når vi vender ryggen til den lange køen utenfor Checkpoint 300 og finner en taxi som kan ta oss til Betlehem. Derfra kan vi ta buss til Jerusalem, på veier som de mange tusen palestinerne i køen ikke har tilgang til, på veier der israelske bosettere kjører rett gjennom uten å bli stanset, uten å bli grundig kontrollert, uten å se palestinerne, uten å måtte forholde seg til urettferdighet og uforutsigbarhet.

Jeg kjenner meg matt og trist når jeg setter meg inn i taxien. Før vi kjører kaster jeg et siste blikk på muren bak den fremdeles lange køen. Der har noen malt en svær hånd med et rødt hjerte i håndflaten og symboler for de fem store religionene ytterst på hver finger. Over er det skrevet noe med sirlige, røde bokstaver. «Five Fingers of The Same Hand».

Det handler om likeverd, tenker jeg mens taxien triller ut på veien og de ventende palestinerne forsvinner ut av syne.

Det er ikke mye som gir assosiasjoner til likeverd på Checkpoint 300.

Reklamer

En kommentar om “Arabic Maybe Time

  1. Tilbaketråkk: Arabic Maybe Time | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s