Halve sannheten

Der ærlighet gjør oss mistenkelige

Et langtrukkent gjesp unnslipper meg. Ansiktene rundt meg er søvnige. Det er midt på natten, men vi er framme, og det er ingen tvil om hvilken flyplass vi har landet på. Overalt ser vi jøder med kippaer og ultraortodokse jøder med sine karakteristiske, lange hårtjafser ved øret. Sikkerhetstiltakene ser ut til å være godt ivaretatt, og sikkerhetsvaktene er mange.

Vi er på flyplassen vi har forberedt oss så godt på å komme til. Her på Ben Gurion International Airport i Tel Aviv risikerer de reisende å måtte gjennomgå grundig kontroll før de slipper inn i Israel. Vi har snakket om dette mange ganger før vi kom hit. Planlagt og forberedt oss. Jeg vet hva som lønner seg. Være skikkelig kledd, ikke ha med noe som på noen som helst måte kan signalisere at jeg kanskje kan ha noe å gjøre med Palestina, og i hvert fall ikke si at jeg skal plukke oliven med palestinere. Smile pent. Hadde jeg kjent noen palestinere, måtte jeg ikke sagt noe om det, med mindre jeg fikk direkte spørsmål om det. Jeg skal unngå å nevne at jeg skal til Ramallah eller Hebron, men å si at jeg skal til Betlehem og Jeriko er greit, selv om begge disse byene ligger på Vestbredden. Får jeg spørsmål om hva jeg skal gjøre, skal jeg svare at jeg skal besøke kjente steder fra Bibelen, slik turister pleier å gjøre.

Det er jo ikke løgn. Det er bare ikke hele sannheten. Dersom israelerne fatter mistanke om et eller annet som de ikke liker, kan man risikere å måtte være på flyplassen i flere timer og gjennomgå grundigere forhør. Det frister ikke.

Jeg vet at det samme venter meg når vi skal hjem. Kontrollspørsmål, lurespørsmål, kryssforhør med andre i reisefølget for å se om vi svarer det samme på spørsmål om hva vi har gjort og hvor vi har vært. Grundig sjekk av bagasjen, kanskje til og med kontroll av bildene på kameraet. Bilder av alt som gjør at israelerne kan få en mistanke om at jeg har gjort noe de ikke liker, kan føre til at jeg blir tatt til side for å bli kryssforhørt. Jeg kommer til å ta mange slike bilder, og vet at det kan være lurt å ha et eget minnekort jeg kan bruke til ufarlige turistbilder slik at de andre minnekortene kan gjemmes unna før jeg skal hjem.

For jeg skal jo ikke til Israel. Jeg skal til Palestina.

Margit har bodd i Palestina i trekvart år. Live og Helene har bodd der i tre måneder. Da de og flere andre bestemte seg for å dra nedover nå i høst, og jeg ble spurt om jeg ville være med, var jeg ikke i tvil. Jeg har hørt så mye om Palestina, først og fremst fra Margit, og nysgjerrigheten har blitt stadig større. Landet, muren, konflikten, det er så mye jeg ikke vet, så mye jeg ikke har satt meg inn i, alt er så komplekst. Jeg vil se, lytte, lære og oppleve, slik at når jeg reiser hjem om to uker vil jeg forhåpentligvis forstå litt mer enn hva jeg gjør i dag.

I løpet av de siste månedene har vi brukt mye tid på å forberede oss til reisen. Bare det å vite hvilke klær man skal pakke med seg har vært et stort tema i seg selv. Skuldrene må være dekket, magen må være dekket, skjørt må rekke til godt under knærne, plagg med selv beskjedne utringninger er uaktuelt å bruke. I Hebron må man helst ha genser som rekker til nedpå lårene. Noen steder er det greit å gå i skjørt, noen steder er det ugreit å gå i skjørt.
Etter en gjennomgang av klesskapet mitt, innså jeg at det var nødvendig å gå til innkjøp av en del nye klær før avreise.

Parallelt med forberedelsene, har forventningene vokst seg store. Jeg gleder meg til å vandre rundt i gatene i byer som Jerusalem og Betlehem, til å være i omgivelser som er annerledes enn noe annet sted jeg har besøkt, til å ta spennende fotografier av folk, landskap og arkitektur, til å bade i Dødehavet, plukke oliven, spise annerledes mat og høre palestinere fortelle historier fra sin hverdag. Jeg ser fram til å lære mer om konflikten her nede, og se hvordan den påvirker palestinernes hverdag, og forventer å komme tilbake til Norge proppfull av inntrykk.

Når jeg har fortalt at jeg skulle reise hit, har jeg ofte blitt spurt om det ikke er farlig. Sett i sammenheng med nyhetsbildet er det vel ikke så underlig at folk lurer. Vi hører om steinkasting, selvmordsbombere og raketter, om sårede og drepte, utrygghet og frykt. Vi hører om Gaza, men dit skal jeg ikke. Jeg skal til Vestbredden, og er blitt fortalt at jeg kommer til å bli overrasket over hvor fredelig jeg kommer til å oppleve området, og hvor fjernt bomber og krigshandlinger vil virke når jeg er der.

Trøtte og lengtende etter en seng stiller vi oss i kø for å komme gjennom passkontrollen. Tiden for forberedelser og kriblende forventninger, tiden da sommerfuglene langsomt ble vekket fra dvalen nede i magen, er over. Flyet har landet, og så snart det lysner av dag og vi har fått sovet noen timer på hostellet i Jerusalem, vil opplevelsene stå i kø i et av verdens mest omtalte konfliktområder.

Motiv på muren sett fra palestinsk side.

Motiv på muren sett fra palestinsk side.

Reklamer

En kommentar om “Halve sannheten

  1. Tilbaketråkk: Halve sannheten | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s