Lyder i natten

Hos en familie i Amazonas

Jeg ligger med øynene åpne, men kan ikke finne noe å feste blikket på. Natten er beksvart og full av mystikk. Hadde det vært lyst, ville jeg sett den hvite, finmaskede myggnettingen over meg, taket flettet av strå, gulvet laget av grovskårne, mørke treplanker med så store mellomrom at man kan se rett ned på bakken. Jeg ville sett frodige trær utenfor de åpne veggene, det store treet med de vakre, knallrøde blomstene, bregnene som er større enn jeg har kunnet forestille meg. Hvis jeg reiste meg opp litt, ville jeg sett det vesle trehuset på påler der quechua-familien vi er på besøk hos bor, og jeg ville kanskje sett de to små, sosiale og energiske hundene som elsker å hoppe opp på fanget til første og beste personen de finner. Jeg ville sett lime-treet ved siden av de fargerike hengekøyene, og jeg ville sett den vesle elven som renner der nede et sted. Elven der vi fant ørsmå mengder med gull tidligere i dag, elven med den lille kulpen der man kan ta en avkjølende dukkert og kjenne den myke sanden mellom tærne.

Men nå er det mørkt, og jeg ser ingen ting av dette. Jeg strekker meg så godt det lar seg gjøre i den litt for korte sengen av mørke, skjeve planker, før jeg krøller meg sammen igjen.

Jeg lukker øynene og lytter. Lydene i jungelen er ukjente og intense. Jeg hører elven bruse der nede; skape et jevnt sus som blander seg med lyden av regn som trommer mot taket og plasker mot bladene på trærne utenfor.

Regnskogregn.

Jeg hører frosker kvekke, gresshopper spille, lyden av en flaggermus som kommer flaksende inn gjennom en av de åpne veggene og kryper inn i en sprekk oppunder taket.

Lakenet jeg har over meg er klamt, luften er fuktig og varm, men snart vil nattekulden komme sigende, og jeg vil være takknemlig for teppet jeg har i sengen.
I sengen like ved min ligger Ingelin, under en blekrosa myggnetting og med et fargesprakende teppe over seg, skjult av den mørke natten. Hun sover. Tror jeg. Jeg lytter oppmerksomt etter den jevne pusten til en som sover, men kan ikke høre noe; alle lydene rundt oss er overdøvende.

Munnen min åpnes i et langtrukkent gjesp.

Om noen timer står solen opp over Amazonas. Når jeg våkner i morgen, vil jeg bli ønsket god morgen av de elleville hundene, før tradisjonell jungelfrokost blir servert ved langbordet nede i huset til quechua-familien. Så skal vi ut på tur i jungelen, besøke en bitteliten skole med bare ti elever, bade i en jungle pool med krystallklart vann, finne blader så store at vi kan bruke dem som paraplyer, se sommerfugler i de klareste farger, smake på frukten fra kakao-treet og kjenne duften av store, fargerike blomster.

Men først skal jeg sovne til lyden av elvesus, plaskende regndråper, kvekkende frosker og gresshoppenes symfoni.

Det er natt i jungelen.

Reklamer

En kommentar om “Lyder i natten

  1. Tilbaketråkk: Lyder i natten | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s