Gjemsel i jungelen

Late dager i Amazonas

Med lydløse åndedrag huker jeg meg sammen i den mørke kroken bak stabelen med tre store, svarte gummiringer. Jeg trekker hetten på den svarte collegejakken over hodet for å forsikre meg om at ingen lyse hårtuster skal avsløre meg, selv om jeg vet at det egentlig er unødvendig. Ingen kan se meg her i mørket. Nå gjelder det bare å finne riktig tidspunkt å løpe frem og sparke til boksen der nede ved den vesle, stengte baren.

Latteren i det Sarah oppdager en av de andre, overdøver insektenes samstemte eufoni et lite øyeblikk. Så hører jeg at de spurter om kapp mot boksen. Sarah når den først, og kan fortsette letingen etter oss som fremdeles er skjult.

Det er lenge siden jeg har lekt boksen går, og jeg hadde ikke trodd at Amazonas var det neste stedet jeg kom til å delta i den velkjente barneleken, men her sitter jeg, altså. Vi har spist middag, skravlet og spilt kort, og for å få en avveksling var det et lyst hode som kom opp med forslag om å leke gjemsel.

Den vesle gruppen vår nyter latmannslivet på en jungle lodge som er bygget ytterst på en fjellkant, med loddrett stup nedenfor de store verandaene og en utsikt som overgår det meste. Lodgen er bygget i umalt tre og består av fire etasjer med en labyrint av svalganger og verandaer, trapper og kunstneriske rekkverk, stolper og stråtak. Rommene er små og svært enkle. Et knirkende tregulv, vegger av ubehandlet tre, vindu med myggnetting og skoggrønne gardiner, to enkle senger bygget av treplanker og et lite bad. Under døren er det en svær sprekk som gir insektene fri adgang til det vesle rommet dersom de måtte ønske det. Og det gjør de helt klart. På badet har Ingelin og jeg allerede funnet en kakerlakk på veggen og et underlig beist av et insekt i dusjen, og håndkle foran dørsprekken er derfor blitt en fast del av interiøret i rommet under oppholdet vårt.

Fra lodgen kan vi skue utover et endeløst teppe av dypgrønne trekroner, der monotonien kun brytes av den brune elven som bukter seg gjennom landskapet. I horisonten rager en kjede av skogkledde fjell som farges gråblå av avstanden. Hvite skyer ligger lavt over trærne langt borte i det fjerne, og himmelen byr på en evig forestilling av skiftende skyformasjoner og fargespill, med alt fra kritthvite skyer til mørkegrå, fra sommerblå himmel til et gråhvitt slør. Vi er i regnskogen, og her skifter været raskt. Det heter ikke regnskog uten grunn.

Om morgenen samles vi rundt et langbord og inntar dagens første måltid med den storslåtte naturen som kulisser. På ettermiddagen kan vi nyte solen og skue utover elven som har gravd seg vei langt der nede, og om kvelden kan man ligge i en av hengekøyene på den øverste verandaen og vugge sakte fra side til side mens man skuer utover regnskogen og beundrer solnedgangen.

Jeg blir ikke lei av utsikten. Den er ubeskrivelig vakker.

Vi skal være her i to netter, og er så heldige at vi har stedet helt for oss selv, i hvert fall hvis man ser bort fra de trivelige ansatte og en blå og gul ara-papegøye. Og… Plutselig minnes jeg den store, hårete tarantellen som har slått seg ned bak klokken på veggen oppe på den ene verandaen, den der måltidene serveres. Jeg grøsser. Den var ålreit å se på så lenge jeg kunne se hvor den befant seg. Den var mindre ålreit da den hoppet ned fra veggen og pilte avgårde kun millimeter fra tærne mine. Og hva med de støvete, mørke krokene vi gjemmer oss i nå i kveld? Det flotte skjulestedet mitt her bak gummiringene? Er jeg alene her?

Forsiktig flytter jeg meg litt ut fra kroken. Bena mine er i ferd med å sovne. Det må vel snart dukke opp en anledning til å sprette fram, spurte over gulvet og sparke til boksen der nede? Jeg lytter. Skrittene til Sarah høres godt nå. Hun er like i nærheten. Jeg lener hodet mot veggen og lar sansene ta inn alle inntrykkene. De ukjente lydene fra jungelnatten, den friske lukten av våt skog og støvete treverk, synet av insektsvermen i det gule lampelyset.

Snart skotter jeg varsomt fram fra gjemmestedet mitt igjen.
Nå! Sarah er ute av syne! Nå tar jeg sjansen!

Reklamer

2 kommentarer om “Gjemsel i jungelen

  1. Tilbaketråkk: Gjemsel i jungelen | Glimt av verden

  2. Tilbaketråkk: The Liebster Award

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s