Underveis

En verden farer forbi

   Trucken rister avgårde i en forrykende fart på den humpete veien. Utenfor farer landskapet forbi, og jeg lar de flyktige bildene feste seg til netthinnen. Fra et flatt, tørt og ganske kjedelig landskap i den sørlige delen av Zambia, der tørketiden har sørget for nakne trær og gulnet gress som ga assosiasjoner til høsten hjemme i Norge, har omgivelsene nå forvandlet seg til et grønt og mer frodig fjellandskap. Gjennom vindusruten ser jeg små klynger med runde eller firkantede hus bygget av murstein, de fleste med runde stråtak, men også noen med tak av sliten bølgeblikk. I nærheten av landsbyene roter griser i jorden, spinkle, flekkete geiter springer fritt omkring, kyr gresser fredelig i veikanten og fjærkre tripper rundt.

I disse omgivelsene ser jeg også folkene som lever her. Det er folk overalt. Folk som selger varer i små, hjemmesnekrede salgsboder langs veien, folk som balanserer svære kvisthauger på hodet, folk som går, folk som sitter, folk som prater, folk som lager mat, folk som sykler, folk som hviler, folk som sover, folk som tilsynelatende ikke gjør noe annet enn å bare være til. Folk som tilbringer storparten av tiden utendørs, og som ikke trenger mer enn et mørkt, lite murhus å tilbringe natten i, eller søke tilflukt for regnet i regntiden. Vi passerer barn som kommer løpende i fullt firsprang så snart de oppdager trucken som suser forbi, barn som roper, jubler, ler og vinker. Barn i skoleuniformer på vei hjem fra skolen, barn som leker, småbarn i fargeglade sjal på mødrenes rygg.

Vi ser uendelige mengder søppel langs veien, gress som er svidd av ild, falmede reklameskilt i de litt større landsbyene. Glorete plastbøtter. Små stier gjennom høyt gress, veier av rødbrun jord som tilsynelatende fører ut til ingen steder. Bugnende hauger av friske grønnsaker til salgs langs veien.

Det er vår andre dag på veien i Zambia. Tidlig i går morges forlot vi Livingstone, og etter en lang dag med kjøring kom vi fram til Eureka Camping Park utenfor hovedstaden Lusaka. Der gresset en sebraflokk fredelig like ved plassen hvor vi slo opp teltene våre, og da Ingelin og jeg litt senere ruslet en tur utenfor gårdstunet vi bodde på, støtte vi på tre store antiloper. Ingelin, som fikk sitt første møte med sebraer og antiloper her på det afrikanske kontinentet, var begeistret. Jeg, som har sett flere sebraer og antiloper enn jeg kan huske, var likevel begeistret. Det er noe helt spesielt med det å stå så nær ville dyr, uten gjerder, ute i naturen der dyrene hører hjemme.

Hvordan kan jeg bli lei av dette?

I dag var vi også tidlig oppe for å ta fatt på en ny dag med mye kjøring. Etter å ha pakket ned teltene, spist frokost og ryddet bagasje og campingutstyr på plass i de spesialtilpassede bagasjerommene på trucken, dro vi. Først var vi en snartur innom hovedstaden, der moderne bygninger raget høyt over de støvete bygatene og overraskende mange folk allerede var ute og gikk, til tross for at det var grytidlig om morgenen. Deretter bar det av sted på stadig mer humpete veier nordøstover i landet. Dagens mål er en campingplass i nærheten av Chipata, ikke langt fra grensen til Malawi.

Jeg lener hodet mot seteryggen med blikket festet på verdenen som farer forbi utenfor det halvåpne vinduet. Landskapet endrer karakter igjen, fra frodig til tørt, med brunsvidd gress og nakne trær som strekker grenene mot den lyse, gråblå himmelen. Når trucken parkeres og teltene settes opp i ettermiddag, skal vi ha tilbakelagt nesten femhundreogfemti kilometer på ti timer. Det er langt, men det gjør ingen ting.

Det er fint å være underveis.

Pause langs veien i Zambia.

Pause langs veien i Zambia.

En kommentar om “Underveis

  1. Tilbaketråkk: Underveis | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s