Boiling Pot

Victoriafallenes dype juv

   – Jeg gruer meg til å gå opp igjen, konstaterer Ingelin.

Vi er på vei mot bunnen av den dype kløften der Victoriafallene kommer ramlende ned og elven Zambezi bruser videre. Terrenget er bratt, stien er full av røtter og steiner, og trappetrinnene som er laget noen steder for å gjøre fremkommeligheten bedre, er både ujevne og har ulik høyde. Nå og da møter vi pesende folk på vei oppover, med svetteperler i pannen og drikkeflasker i hånden. Det er langt ned, mye lenger enn jeg så for meg da vi bestemte oss for å begi oss nedover til Boiling Pot. Tanken på å snu har allerede slått meg flere ganger. Kanskje var det sveitsiske Susan som var den smarteste av oss, hun som erklærte at turen ned i juvet ikke var noe for henne, og i stedet satte seg på en benk i skyggen for å vente på oss fire andre. Benken der oppe virker forlokkende, likevel er det noe som får meg til å fortsette. Har jeg kommet så langt ned, kan jeg like gjerne gå hele veien til bunnen.

Det kan da ikke være så langt igjen nå?

Før vi havnet her, har vi ruslet rundt og sett Victoriafallene fra ulike utkikkspunkter. September betyr tørketid i dette området, og lav vannføring i Zambezi. Fra gangstiene i nasjonalparken på zambisk side ser man på denne tiden av året en beskjeden vannmengde stupe ned i den dype kløften, sammenlignet med det man kan se når elven og fossefallene er på sitt mektigste. Stien som er skiltet med Best Photographic Trail var ikke noe særlig å skryte av, og det mest spennende der var kanskje bavianene som krysset gangstien rett foran oss.  Det finnes imidlertid andre stier som etter vår mening bød på langt bedre fotomuligheter, og vi har ruslet sakte rundt i den varme solen, tatt bilder, krysset Knife Edge Bridge og beskuet fossefallene. Til slutt kom vi til skiltet som viste vei til Boiling Pot Trail. Skiltet annonserte at det skulle være femten minutter å gå nedover og tjuefem minutter opp igjen, og rådet oss til å ta med mye drikkevann, passe oss for bavianene og la være å bære med oss mat.

Det er lett å forstå anbefalingen om å ta med mye vann, med tanke på hvor bratt det er her og hvor slitne alle vi møter ser ut til å være. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med Ingelin. Jeg gruer meg også til å gå opp igjen, men til tross for dette nyter jeg turen nedover. Vegetasjonen er tett på begge sider av stien. Høye trær med tette løvkroner, busker dekket av grønt bladverk, palmer med svakt krummede stammer. Tørketiden har sørget for et stort antall tørre, gulnede blader på bakken, og det lave buskaset langs stien er delvis brunsvidd av solvarmen. Solstråler smetter lett gjennom trekronene, men mange steder gir vegetasjonen kjærkommen skygge. Jeg hører lystig fuglekvitter og den brusende lyden av rennende vann, og et par steder dukker en liten elv fram fra buskaset slik at vi må over en bro for å komme videre.

I blant er det som om vegetasjonen brettes til side, og en vakker utsikt åpenbarer seg. Over alt det grønne ser jeg den store elven som renner i bunnen av juvet, og den klassiske stålbroen Victoria Falls Bridge som forbinder Zambia og Zimbabwe. Jeg stanser og nyter synet, før jeg tusler videre nedover stien.

Så er den der, helt plutselig, før jeg rekker å registrere hvor den kom fra. En svær bavian smetter inn på stien og setter seg ned rett foran oss. Vi stanser.
– Wow, hvisker jeg.
Pulsen slår litt raskere, og jeg tør knapt puste.
– Han er svær.
Forsiktig smyger jeg meg forbi dyret som sitter en snau meter unna meg. Pelsen er gråbrun og velstelt, klørne lange og antakelig sylskarpe. Jeg betrakter dyret med argusøyne, på vakt mot tegn som kan antyde at han er i dårlig humør. Ikke angrip, tenker jeg. Men bavianen ser ut til å være komfortabel med situasjonen. Han kikker fredelig på oss, og det ser nesten ut som han smiler. Snart reiser han seg og lunter avgårde.
Svær, gjentar jeg med ettertrykk.
Jeg puster igjen.

Til slutt er vi kommet til stiens ende, og kan klatre varsomt over digre, spisse kampesteiner nede ved elvebredden. Den hvitskummende elven freser hissig bortover i bunnen av det dype juvet, og høyt over oss ruver Victoria Falls Bridge, broen der Lina hoppet i strikk da vi var her for ganske nøyaktig fire år siden, broen der vi spaserte over til Zimbabwe og senere tilbake til Zambia.
Jeg legger hodet bakover og skuer opp mot toppen av de stupbratte fjellsidene. For ikke lenge siden stod vi der oppe og kommenterte hvor utrolig langt det var ned hit, og nå står vi her og kan lytte til lyden av de frådende vannmassene.

   Jeg tar en ørliten slurk av den halvfulle vannflasken min, vet at jeg vil trenge resten av vannet på turen opp igjen, vet at det blir en varm og slitsom tur der hver vanndråpe vil være kjærkommen og pausene må bli hyppige, vet at jeg sannsynligvis kommer til å dumpe andpusten ned på en benk når vi til slutt når toppen.

Forsiktig balanserer jeg over de store kampesteinene nærmest stien for å komme i en bedre posisjon til å ta bilder uten at de andre turistene kommer i veien for motivet.
Himmelen er skyfri, og her nede er det få plasser å søke inn i skyggen. Vi blir enige om å ikke drøye lenge før vi tar fatt på tilbaketuren. Den spreke tyskeren Marina har allerede forsvunnet oppover stien igjen i en imponerende fart, og snart lunter Ingelin, amerikanske Robert og jeg etter i et mer bedagelig tempo.

Etter hvert som vi beveger oss oppover, blir bruset fra Boiling Pot svakere, og vi kan lytte til fuglekvitteret igjen. Og et sted inne blant trær og busker høres atter det rislende vannet i den vesle elven som umerkelig renner ut i den mektige, frådende Zambezi et sted der nede ved Boiling Pot.

Victoria Falls Bridge og Zambezi. Zambia til venstre, Zimbabwe til høyre.

Victoria Falls Bridge og Zambezi. Zambia til venstre, Zimbabwe til høyre.

Reklamer

En kommentar om “Boiling Pot

  1. Tilbaketråkk: Boiling Pot | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s