Barndomsdrømmer

Landet som vekket reiselysten

   Det er oktober 1990. Jeg er sju år og går i første klasse, men i dag er jeg ikke sammen med klassen min. I stedet er vi delt i grupper på tvers av klassetrinnene, og vi beveger oss fra stasjon til stasjon rundt på skolen. På den ene lager jeg en krokodille av kald, brun leire som skal brennes i ovnen. Ved neste tegner jeg flagget til Tanzania, og gjør meg flid med fargeleggingen. Grønt, blått, gult og svart. Til lunsj får vi servert tanzaniansk mat, en herlig gryterett med bønner og ris. Jeg storkoser meg. Jeg vet det ikke i dag, men i årevis skal jeg erindre gleden over det eksotiske og ukjente, og spenningen ved å lære om et land fjernt fra oss. For de andre elevene er dette bare en litt annerledes skoledag, en kreativ markering av FN-dagen, og de vil neppe huske noe særlig av det. Men for min del er dette den spede begynnelsen på noe som aldri vil slippe taket i meg. Det er i dag jeg begynner å forstå at jeg en gang i fremtiden må ut i den spennende verdenen som ligger der ute et sted, langt borte fra Norge, Danmark og Sverige, et sted med andre smaker, andre inntrykk, andre landskap, andre levesett.

Reiselysten er vekket.

Tanzania settes øverst på listen over drømmereisemål. Der blir den stående i mange år. Jeg tegner flagg og lærer meg hovedsteder. Jeg får atlas til bursdagen min, og studerer kartsidene, lærer meg hvor landene ligger og hva byene heter. Jeg leser om landemerker, byggverk og underverk.

Jeg blir femten og reiser til Polen, Tsjekkia og Tyskland. Jeg blir atten og begynner på folkehøgskole, og reiser til Polen og Tyskland igjen. Og Kenya. Eksotiske, herlige Kenya, nabolandet til Tanzania. I tjueårene reiser jeg enda mer. Midtøsten. Sør-Amerika. Og Afrika, igjen og igjen. Snart har jeg vært i åtte afrikanske land.

Men ikke Tanzania.

Jeg fyller tretti. Drømmen om det østafrikanske landet har kanskje bleknet, men den er der, jeg husker den så inderlig vel, den barnlige drømmen om eventyrlandet langt der borte.

Jeg tenker på barndomsdrømmen i det jeg hopper ut av trucken. Bena mine lander med et dump i den støvete sanden. Alt virker så enkelt. Inn i et hus, stempel i passet, ut av Malawi. Traske i den stekende solen bort til neste hus, fylle ut et skjema, få visum og stempel i passet, tilbake til trucken igjen. Så humper vi videre på afrikanske veier, mot nye steder i et nytt land. Landet fra en fjern barndomsdrøm.

Velkommen til Tanzania.

Reklamer

2 kommentarer om “Barndomsdrømmer

  1. Tilbaketråkk: Barndomsdrømmer | Glimt av verden

  2. Tilbaketråkk: Tanzania | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s