På gyngende grunn

Når motet svikter

Jeg stirrer på den blåmalte trebåten som duver i de høye bølgene noen meter fra land. Tærne mine synker ned i den våte, kjølige sanden. Himmelen er delvis dekket av hvite og grå skyer, men regnet har gitt seg for denne gang. Det er umulig å gå hjem herfra. Ikke kan jeg veien, ikke vet jeg noe om avstanden annet enn at det er langt, og før jeg kom fram ville dessuten mørket ha senket seg. Båten der ute i bølgene er eneste mulighet.

Det er jo bare å vasse ut og legge på svøm.

Marita og Jenny er allerede på vei. De forsvinner i bølgene et par ganger, men dukker opp igjen like etter, og får snart hjelp til å klyve opp i båten. Jeg følger med mens jeg lurer på hvorfor jeg ikke tenkte på dette litt før. Det er jo sånn hver eneste dag. Hver eneste ettermiddag vokser bølgene seg stadig større, skyller innover de lange sandstrendene med en bemerkelsesverdig kraft, kraft til å dytte meg overende, leke ondskapsfullt med meg, trille meg rundt under vann for så å spytte meg ut igjen mens jeg gisper etter luft. Fortumlet og skremt etter mitt første møte med ettermiddagsbølgene har jeg siden nøyet meg med bading tidligere på dagen, i motsetning til Marita og Jenny, som frydefullt kaster seg inn i bølgene.

De klarte det. Da klarer du det også.

Ved siden av meg står Kjersti, også hun barbent og med skjørt som flagrer lett i vinden, også hun uten å vite sine arme råd.
– Ikke søren om jeg skal ut i de bølgene, sier hun. – Da går jeg heller.

Det er mange timer siden vi stod opp og gjorde oss klare for båttur. Avtalen var at vi skulle komme oss avgårde tidlig, så i åttetiden troppet vi opp ved huset til Alton nede ved stranden, ti minutter unna huset vi selv bor i. Det tok tre timer før vi omsider kom oss av sted. Alton skulle trene, maten skulle pakkes, kokeutstyr skulle bæres ned i båten… Og resten av tiden… Tja. Det tok i hvert fall tid. Og vi ventet. Ventet og ventet.

African time.

Da alt og alle endelig var på plass i båten, var den solfylte formiddagen erstattet av skyer og regn. Regntiden er på hell, men vi har fremdeles knapt hatt en dag uten et realt regnskyll eller tre. Virkelige regnskyll. Uhorvelige vannmengder som pøser ned og gjør alt gjennomvått på et øyeblikk, feier varmen til side en stakket stund og etterlater en herlig og frisk luft. Det fine med denne tiden av året er at varmen kommer raskt tilbake når regnet har gitt seg, og at skyene og de avkjølende regnskurene bidrar til at det ikke blir for varmt.

Tross dette var jeg ikke spesielt positiv til regnet der jeg tidligere i dag satt gjennomvåt på en trebenk i den ikke veldig store båten og hakket tenner mens tunge regndråper plasket fra himmelen. Jeg krøllet meg sammen, hvilte hodet på knærne og holdt armene tett inntil kroppen i håp om å holde på den siste varmen i kroppen min. Takknemligheten var stor da en av Altons venner la et tungt, tykt ullteppe over meg. At de har sørget for å ta med tepper til oss!

Vi gikk i land på en sandstrand, og fikk søke ly under taket på en slags veranda utenfor et landsbyhus. Søkkvåte som vi var må vi ha vært litt av et syn. Snart hadde vi vrengt av oss de våte klærne, ikledd oss bikini og knyttet håndklærne våre rundt livet. Samtidig dukket den ene ungen etter den andre opp, og snart hadde vi en hel ungeflokk rundt oss. Nysgjerrige og litt sjenerte kikket de på de rare, hvite menneskene som plutselig hadde dukket opp i utkanten av den vesle landsbyen deres. Da vi tok fram kameraene våre, tødde de opp og ble ivrige etter å posere og se på bildene av seg selv på de små skjermene.

Stranden har en nydelig beliggenhet i grønne og frodige omgivelser, med gresskledde fjellsider og høye, vaiende palmer. Sanden er hvit, og selv om regnskyllet hadde gjort den våt og tung, kunne jeg lett forestille meg hvor myk og varm den er når solen skinner og det er lenge siden det har regnet. Regnet ga seg kort tid etter at vi gikk i land, og mens kokken Isa og de andre begynte å tilberede middagen, ruslet Marita, Kjersti, Jenny og jeg en tur langs stranden med ungeflokken henrykt svinsende rundt oss, kjeklende om hvem som skulle få leie oss. Små barnehender i mine hender, strålende barneøyne, herlige smil. Skitne t-skjorter og velbrukte bukser med hull. Sirlige flettefrisyrer, bare føtter mot våt sand, frydefulle rop og barnelatter.

Det ble en herlig dag.
Men nå?

Jeg vet at jeg ikke kan bli stående på stranden, men jeg begriper ikke hvordan jeg skal finne mot til å kaste meg ut i bølgene, hvordan jeg kan unngå å la dem herje med meg, sluke meg, kaste meg rundt på nytt. Jeg kommer ikke på så mange ting jeg er redd for, men å hive seg ut i sterke bølger og dras under vann er definitivt en slik ting. Jeg trekker pusten dypt og kjenner hjerteslagene, hurtige og harde.

Tosk! Det er jo bare vann!

Så er det noen som løfter meg opp. Han holder et godt grep rundt meg, hodet mitt rager plutselig høyt over bakken mens Altons kamerat vasser ut i vannet. Snart forsvinner hodet hans under overflaten, men han fortsetter målrettet utover, slipper meg ikke, ikke før vi når fram og jeg får hjelp til å klatre opp i båten.

– Thank you, sukker jeg takknemlig mens hjertet finner tilbake til sin normale rytme. I det jeg bøyer meg for å vri opp skjørtet mitt, ser jeg Kjersti bli båret ut til båten på samme måte.
– Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg ut hit, sier hun etter å ha klatret over ripen og dumpet ned på benken ved siden av meg.

Bak oss kaster bølgene seg iltert mot land. Jeg snur meg og ser stranden forsvinne mens båten jobber seg gjennom det urolige havet. Båten gynger i bølgene og får kroppen min til å rugge fra side til side, fram og tilbake. Jeg slapper av og nyter de søvndyssende bevegelsene, lukten av saltvann og lyden av plaskende bølger.

Det er bare vann.

Båten vi brukte.

Båten vi brukte.

(275) - Kopi

(290) - Kopi

(303) - Kopi

(304) - Kopi

(310) - Kopi

Reklamer

En kommentar om “På gyngende grunn

  1. Tilbaketråkk: På gyngende grunn | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s