Du skal ikke tro du er sjefen her

Tacugama Chimpanzee Sanctuary

– Pass dere! Unni advarer oss mens hun følger vaktsomt med på den digre hansjimpansen som nettopp har plukket opp en middels stor stein fra bakken. Nå svinger han armen rutinert fram og tilbake og følger oss med blikket. Vi står noen meter høyere enn ham, på taket av en bygning, med gjerde og et høyt nett mellom oss og innhegningen. Det er ikke vanskelig å se at Bruno sikter, og at målet er å treffe oss. Unni har forberedt oss på at den svære sjimpansen er en habil steinkaster, og at det høye nettet som er spent opp ikke er til noe nevneverdig hinder. Bruno vet uansett hvordan han skal treffe der han sikter, så her gjelder det å ha øynene med seg.
– Følg med! Nå kaster han!
Jeg skvetter i det steinen suser mot oss.

Tacugama Chimpanzee Sanctuary ligger et sted oppe i de grønnkledde åsene utenfor den travle, støvete hovedstaden Freetown. Her i den frodige og fredfulle tropeskogen har et ektepar bygget opp et fristed for aper som er reddet fra kummerlige forhold i fangenskap, hvor mange av dem har levd uten plass til å røre på seg, uten nok mat, uten pleie og uten omsorg. De er aper utsatt for mishandling og neglisjering, aper som ikke ville overlevd dersom de ble sluppet ut i skogen og overlatt til seg selv. I Tacugama Chimpanzee Sanctuary kan de boltre seg på forholdsvis store områder, men likevel trygt innenfor inngjerdingene. Her får de mat og helsehjelp, og lever i små flokker under omsorgsfullt tilsyn av de ansatte.

For å komme hit må man opp en steinete grusvei som er så bratt at den lille, slitne bilen til Manzo raskt måtte gi tapt. Manzo måtte rygge forsiktig ned igjen, og vi andre tok bena fatt. Mens vi forserte bakken hørte vi fuglesang og rasling i tett bladverk, og den umiskjennelige lyden av lekende, skrikende aper. Det var ikke nødvendig å lure på om vi var på rett vei. Snart fikk vi øye på de første apene bak gjerdene, samtidig som Unni kom og tok i mot oss. Bortsett fra Marita, Jenny, Kjersti og meg, var den norske veterinæren var den eneste ikke-afrikanske personen på det store flyet fra London til Freetown for noen uker siden. Nå er hun allerede godt i gang med den tre måneder lange innsatsen som frivillig her på senteret, og har invitert oss på omvisning.

Vi har ruslet rundt på små stier mellom innhegningene, vært med på dagens matutdeling til en av flokkene, sett sjimpanser leke, klatre, krangle, erte og slenge seg i tau og grener. Vi har børstet småmaur av skoene våre, vært takknemlige for skyggen under de høye trærne, og vi har hørt historien om hvordan det samvittighetsfulle ekteparet allerede i 1988 startet sitt arbeid med å redde sjimpanser fra kummerlige kår. Det var på gjennomreise i en landsby nord for Freetown at de oppdaget en babysjimpanse som var til salgs. Den vesle skapningen virket svak og syk, og ekteparet betalte 30 dollar for ham i frykt for at han ellers ville dø. Rett nok visste de like lite som de fleste andre om sjimpanser, men med omsorg og oppmerksomhet begynte lille Bruno å kvikne til. I ett år bodde han inne i ekteparets hus, men etter hvert som han vokste ble han også mer destruktiv, så han flyttet derfor ut i et bur i hagen. Gradvis gikk det opp for ekteparet at det fantes mange flere sjimpanser i Freetown, og at de fleste levde under uforsvarlige forhold. Dette ønsket de å gjøre noe med. Grunnlaget for Tacugama Chimpanzee Sanctuary var lagt, og siden er det gradvis bygget opp til å bli så stort som det er i dag.

På taket ved innhegningen til Bruno og flokken hans holder jeg pusten og prøver å la være å blunke. Nå er det 17 år siden vesle Bruno fikk et trygt sted å bo, og han er ikke lenger en liten, uskyldig sjimpanse. Steinen han har kastet suser gjennom luften, vipper seg elegant over sikkerhetsnettet, daler ned en snau meter bak oss og går i gulvet med et brak. Jeg skvetter, hopper instinktivt unna og puster lettet ut. Ingen skade skjedd.

Bruno glor opp på oss mens han vandrer hvileløst fram og tilbake. Det er som han forsøker å si oss noe.

Du skal ikke tro du er sjefen her.

Mating av sjimpanser.

Mating av sjimpanser.

Bruno.

Bruno.

(352) - Kopi

Sierra Leone

(329) - Kopi

En kommentar om “Du skal ikke tro du er sjefen her

  1. Tilbaketråkk: Du skal ikke tro du er sjefen her | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s