Middag i mørket

Den lille restauranten ved havet

– Salama!

Den lokale mannen hilser blidt når Trine og jeg kommer traskende oppover sanddynen nedenfor restauranten hans. Det er tydelig at vi er ventet.

– I have lobster, meddeler mannen gledesstrålende på stotrende engelsk. – Two lobster. Fishermen get two lobster today. Only two lobster in village. I buy. I say I need lobster.

I mørket bak mannen ligger den vesle restauranten. Den er ikke som de store spisestedene på hotellene nord for fiskerlandsbyen, eller som den mindre restauranten ved bungalowen hvor vi bor, den som drives av de to italienske ungguttene som har slått seg ned her på ubestemt tid med tre bungalower til utleie og minirestaurant med matretter fra Italia. Her er kun to små bord i en halvåpen stråhytte med gulv av den mykeste sand. Et flakkende stearinlys er plassert nedi en halv brusflaske med sand i bunnen. Bortsett fra månen og de tusenvis av stjerner på himmelen, er stearinlyset eneste lyskilde.

I den andre halvdelen av hytta bor mannen med sin familie. De to delene skilles av en lav vegg som man kan se over, og der på andre siden av skilleveggen tilberedes maten over et lite bål. Vi hilser og smiler til kvinnen som er godt i gang med matlagingen, før vi setter oss ved det ytterste bordet, der utsikten til den vakre stjernehimmelen er perfekt.

Vi har vært her og spist middag to kvelder allerede. Hver formiddag har vi møtt restauranteieren på stranden nedenfor den vesle restauranten når vi har ruslet oss en tur. Der står han og informerer forbipasserende turister om restauranten sin, men turistene er få, og de fleste spiser andre steder.

Jeg kan imidlertid ikke tenke meg noe bedre sted å spise middag enn akkurat her. Maten vi har fått de to siste dagene har vært nydelig. Meny finnes ikke hos denne mannen, men valgmulighetene er likevel mange. Ferske råvarer fra havet får han kjøpt av fiskerne, og ris og poteter skaffer han også til veie alt etter hva gjestene hans ønsker. Da mannen i går spurte om vi kom tilbake i dag, og hva vi ønsket å spise, spurte vi om det er mulig å skaffe hummer, men forsikret at vi ville komme uansett og spise fisk i stedet dersom fiskerne ikke hadde hummer å selge. Og nå har altså den trivelige restauranteieren lykkelig formidlet at han klarte å oppfylle ønsket vårt.

Mørket senker seg tidlig over Madagaskar, og det er nattsvart ute selv om klokken bare er seks. Vi kjenner duften fra maten, hører knitring fra bålet og lyden av bølger som slår mot stranden, betrakter den stjernespekkede himmelen. Inviterer mannen til å sitte ned og snakke med oss, slik han har gjort de andre dagene.

– I want to learn Eeengliss, fortalte mannen den første dagen vi var her. – More Eeengliss. It is important talk to people. No only French.

Fransk er offisielt språk ved siden av gassisk, men turistene snakker ofte engelsk. Mannen ser det som viktig å kunne snakke dette verdensspråket, slik at han har større muligheter til å skaffe seg jobb. Enn så lenge driver han den bittelille restauranten i hjemmet sitt, i håp om å tjene nok penger til en dag å kunne finne et sted hvor han kan lære mer engelsk. Vi hjelper ham gjerne et skritt på veien. Hotellrestaurantene lenger nord tjener penger uansett, og et hyggeligere sted å spise middagen sin enn akkurat her skal man lete lenge etter i denne vesle fiskerlandsbyen.

Mannen forteller på famlende engelsk, ispedd franske gloser og setninger som Trine oversetter for meg, om familien sin, drømmene sine, tanker om landet, ønsker for fremtiden. Vi lytter, spør og svarer på mannens nysgjerrige spørsmål. En mann som knapt har vært utenfor fiskerlandsbyen, en mann med enkle tanker, en mann som ikke har noen utdannelse, men som har en plan for hvordan han kan skape en fremtid for familien.

Snart står hummeren på bordet foran oss, sammen med rikelige mengder ris og poteter og en herlig saus. De to eneste hummerne som var å få kjøpt i dag. Mannen smiler bredt.
– I hope you like.

Restauranteier i Anakao.

Restauranteier i Anakao.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s