Den afrikanske farmen

Et hus i en hage

Jeg hadde en farm i Afrika, ved foten av fjellet Ngong.

Slik innleder den danske forfatteren Karen Blixen boken «Mitt Afrika», den boken som etter hvert skulle bli verdensberømt. Det slår meg hvor velvalgte ordene er, hvor mange bilder de skaper når jeg hører dem, hvor eksotisk og storslått jeg ser for meg at det var, det stedet de velkjente ordene beskriver. Når jeg lukker øynene ser jeg for meg vidstrakte kaffeplantasjer og grønne åser, arbeidshester og gamle landbruksredskaper, herskapshus og lange, flagrende sommerkjoler. Jeg ser for meg den gamle skrivemaskinen der forfatteren satt og skrev den gangen på begynnelsen av 1900-tallet. Det er som jeg hører lyden av tastene som smeller hver gang en bokstav ble skrevet, lyden av summende insekter blant kaffeplantene, lyden av tunge regndråper mot taket i regntiden. Jeg kan nesten kjenne lukten av nykvernede kaffebønner og våt jord, svette arbeidere og duftende blomster i den vakre hagen rundt det vesle huset på farmen.

Hagen ligger her fremdeles, grønn og velstelt, med høye trær og veltrimmede busker, fargerike blomster og frodige plener. Midt i hagen ligger det lille, men staselige huset der møbler og interiør fra Blixens tid fremdeles har sin plass. Huset fremstår ikke storslagent sett med dagens øyne, men var sannsynligvis herskapelig på den tiden da det ble bygget.

I dag er huset blitt museum, gangveier i hagen er asfaltert, og der kaffeplantasjen en gang lå er det nå en 18-hulls golfbane. Da Karen Blixen hadde sitt hjem her, lå farmen langt utenfor byen. Etter som årene har gått, har hovedstaden slukt stadig større områder, og i dag ligger farmen i en eksklusiv forstad til storbyen Nairobi, der trafikken er et støyende kaos og støvet legger seg som et tykt lag på vinduer og biler. Vi kjørte gjennom det overveldende virvaret på vei hit, men fra benken jeg sitter på fortoner hagen seg som en fredfull oase der ståk og støv tilhører en fjern virkelighet.

Her er så grønt, så stille, så fredelig.

I 1914 kom Karen til det som i svunne tider het British East Africa for å gifte seg med baron Bror Blixen. Fire år senere kom de hit til foten av fjellet Ngong, hvor de begynte å dyrke kaffe. Men jorden var for sur for kaffeplantene, og lettere ble det ikke av at regntid og tørketid brakte med seg enten for mye eller for lite vann til avlingene. Likevel elsket Karen Blixen sin farm. Kanskje var det roen og stillheten som gjorde at hun likte stedet? Eller kanskje var det ikke fredelig her i det hele tatt? Var huset en skjermet oase, eller kunne Karen og Bror godt merke det travle gårdslivet den gang det var sju hundre ansatte på farmen?

Det skulle ikke bli lett, livet på den afrikanske farmen. Åtte år etter at de giftet seg, ble ekteparet separert. Karen Blixen fortsatte driften av kaffeplantasjen i tretten år før tørke og fallende kaffepriser til slutt tvang henne til å gi opp. Så, i 1931, døde hennes elsker Denys Finch-Hatton i en flyulykke.

Karen vendte tilbake til Danmark samme år, og kom aldri tilbake til Afrika.

Jeg lar blikket sveipe over omgivelsene nok en gang. I dag skinner solen fra skyfri himmel, hagen er nærmest folketom og huset virker lite og beskjedent der det ligger. Men hvis huset kunne snakke, ville det fortalt en historie om oppturer og nedturer, latter og glede, sorg og skuffelser. En historie om en kvinne som stod rakrygget i alt som skjedde rundt henne, en kvinne som en gang skulle bli verdensberømt.

Karen Blixen skulle bare visst, tenker jeg. Hun skulle bare visst hvor mange mennesker som skulle komme til å lese det hun skrev, hvor mange som skulle få kjennskap til hennes livshistorie, hvor mange som skulle traske rundt i hjemmet hennes og få et innblikk i livet hun levde i Afrika.

I hennes Afrika.

Huset til Karen Blixen.

Huset til Karen Blixen.

Reklamer

En kommentar om “Den afrikanske farmen

  1. Tilbaketråkk: Den afrikanske farmen | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s