I pakt med naturen

Tradisjoner i møte med den moderne verden

For hvert skritt jeg tar, rasler det svakt i knusktørt, gulbrunt gress. Høye strå kiler meg oppetter leggen, og rundt meg strekker bladløse busker, tornekratt og lave trær de nakne grenene sine mot en blekblå himmel. Landskapet er kledd i en monoton fargedrakt med nyanser av gult, brunt og beige. Ikke et spor av grønt. Selv om det ikke finnes buktende sanddyner og vidstrakte, golde sletter av sand og stein i denne delen av Kalahariørkenen, er det tørt nok. Likevel bor det folk her, slik det har gjort i tusener av år.
Finnes det virkelig noe å leve av her ute?

Jeg følger oppmerksomt med mens sanfolket demonstrerer hvordan de gjør opp ild ved hjelp av en pinne, en trebit og en kvast med tørt gress. Det tar bare noen sekunder før flammer tar tak i gresset.
– Så fort det gikk, bemerker jeg.
Sanfolket vet hva de driver med. I mange tusen år har urfolket, som også er omtalt som buskmenn, levd som jegere og samlere i denne delen av Afrika. Her har de utviklet en imponerende kjennskap til naturen som omgir dem, og de vet godt hvordan de skal overleve av det som finnes i det tørre området.

Jeg lar blikket vandre fra person til person i gruppen som lar oss få et innblikk i folkets tradisjonelle levemåte. For øyeblikket sitter de i en halvsirkel på bakken for å vise noen av sine ferdigheter. Her er kvinner og menn, unge og gamle. Brun og herdet hud, kort, mørkt og krusete hår, enkle tøystykker surret rundt kroppen, hvite og svarte kjeder rundt halsen. Huden i ansiktet til den eldste kvinnen ligger i markerte folder, tennene er gulbrune, kroppen spinkel. De tette ansiktsfoldene er som en fortelling om et langt liv under solens brennende hete. Hvor gammel hun faktisk er, vet jeg ikke. Det er vanskelig å anslå.

En av de unge sanmennene kan skilte med universitetsstudier, og snakker engelsk. Det er han som fungerer som guide, han som tolker, han som deler av urfolkets kunnskap. Hvilke vekster og røtter de bruker som medisin. Hvordan man finner bær, meloner og nøtter både over og under bakken her i de tørre omgivelsene, hvordan insekter er en naturlig del av kostholdet. Han forklarer hvordan sanfolket jakter med bue og pil dyppet i gift mens de kommuniserer ved hjelp av tegnspråk, og han forklarer hvor viktig vannet er for dem. Tørketiden kan vare i mange måneder, vannhull tørker ut og vann blir mangelvare. Vi får vite hvordan folket tar vare på dyrebare vanndråper i tomme strutseegg, og at de får i seg vann fra røtter og ørkenmeloner.

Gruppen har reist seg igjen, og jeg følger etter gjennom det høye gresset. Foran meg hviler en nydelig liten baby i et tøystykke på ryggen til moren. Som i så mange andre kulturer passer kvinnene barn og lager mat, men vi får også vite at kvinner er høyt respektert og deltakende i både jakt og beslutningstaking.

Sanfolkets kunnskap og ferdigheter har imponert meg. Det som for meg er et landskap uten spor av mat og vann, har i årtusener vært deres kilde til overlevelse. Men verden er i stadig forandring. Sanfolkets livsstil er under sterkt press, og fremtiden er uviss. Fremdeles finnes femtitusen sanfolk i Botswana, men det er ikke mange som lever på tradisjonelt vis her i Kalahariørkenen. Myndighetene har fordrevet folket fra sine opprinnelige leveområder og forsøkt å gjøre dem bofaste. Til tross for at landets høyesterett for få år siden ga folket rett til å opprettholde sin tradisjonelle fangst og jakt i ørkenen, har myndighetene fortsatt med å skape vanskeligheter, og flere er arrestert for å ha utøvd sin tilkjente rett. Selv FN har kritisert og fordømt landets behandling av sanfolket.

Kommer sanfolkets kultur og kunnskap til å gå tapt?

Her, som så mange steder rundt i verden, lever urfolk et liv som i stadig større grad påvirkes av den moderne verden. Midlertidige boplasser byttes ut med permanente boliger. Tradisjonell påkledning erstattes av olabukser og t-skjorter. Mobiltelefoner og penger gjør sitt inntog i hverdagslivet, og barn sendes på skole og får sitt møte med samfunnet der ute.
Den unge mannen med universitetsutdannelse er bare en av mange som har brutt med den tradisjonelle livsstilen. Kunnskapen han nå besitter, er allikevel verdifull for sanfolket. Bare ved å lære å lese og skrive, lære om systemer og samfunn, om lover og regler, kan sanfolket forsvare seg selv i en moderne verden, fastslår han. Bare slik kan de hevde seg og sin rett.

Retten til å videreføre sanfolkets eldgamle tradisjoner.

Sanfolket i Kalahariørkenen.

Sanfolket i Kalahariørkenen.

Sanfolket gjør opp ild.

Sanfolket gjør opp ild.

Sankvinne.

Sankvinne.

 

 

 

Reklamer

2 kommentarer om “I pakt med naturen

  1. Tilbaketråkk: I pakt med naturen | Glimt av verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s